Ser du?

Tar du dæ av og te tid te å tenke over dagan i livet ditt?

Det å si nåkka fint te et annan menneske-

E du romslig, å har tid å høre på ett menneske som kanskje har en dag som ikke e helt fin?

Hør du etter ka som bi sagt, eller tenke du på ka du ska lag te middag?

Har du hjerte te å ikke bry dæ?

Har du tid å reflektere over at kanskje du en dag sku ha trengt nån å brukt som "søppelbøtte"?

Ser du menneske? sånn som det virkelig e?

Ikkje om håret te menneske ikke e helt "up to date", eller at buksa overhodet ikkje passa...

Æ ha lært mæ å SE menneske....ikke sett dem i posisjon a stilling, tittel, rikdom osv. Man ble født like naken å hjelpelaus...å mange a menneskan kan kanskje føl sæ te tider naken og hjelpelaus.. Æ ha lært mæ te å behandle dem med likeverd og respekt. Men kan selvfølgelig bi overgjett over mange menneska sitt livsmotto og opptreden.

I jobben som hjelper e man NØDT å se menneske. Se sårbarhet, se skuffelse, se sykdom, se glede, ta del i en god eller trist historie,.

Det å vær testede...Det å flire ilag- Finn galgenhumorn.

Dele tåra, ta del i frustrasjon og ta del i hjertevarme.

Det å skjønne at hverdagen te alle ikkje e like enkel og fin som man ha trudd...
Det å se menneske med dine øya.

Det å stake veien..

Det å se menneske med dine øya, å ikkje de auan som andre ha sett samme menneske med.

Man kom te verden stort sett på samme viset, men heldigvis ble vi førrskjellig. Men uansett, så trur æ at kver og en a oss e verdifull, å man ha vært med på å forme sæ te det menneske vi e blitt.

Ta godt vare på dæ sjøl, førr du e ganske unik.

Monica