Jeg låner dere......

Jeg låner dere to en stund

et barn jeg har, sa Gud.

Hold av han mens han er på jord, og gråt når han får bud, om å reise til meg igjen.

Det kan gå tyve år, seks eller sju, men til det skjer, ka han få gode kår.

Han bringer smil, han bringer glede med, og blir hans opphold kort, så lever minnene som en sol og puster sorgen bort.

Han kan ikke få bli for godt, på jord kan ingen bli,

mens han har litt å lære der, før turen er forbi.
Jeg så rundt hele jorden, etter en lærer god.

og fremst blandt kvinner og blandt menn, der så jeg dere to.

VIl dere gi all kjærlighet, til denne lille venn, og ikke hate meg, når jeg skal ta han hjem igjen?

Jeg syns jeg hørte dem si; skje din vilje, Herre kjær!

Vi gleder oss til barnet ditt, om sorgen enn blir svær.

Vi gir ham ly og kjærlighet, den du Herre vil.

Og takker deg for lykke vår, så lenge vi er til.

Og kaller englene på han, før noen tenkte så.

skal vi stå rak i sorgens stund, å prøve å forstå.

(ukjent)

Ett vakkert og rørende vers.....av og til bør man sett sæ litt ned, å tenke litt, bli litt melankolsk, å i kveld va æ i det lynne....

Ta det tell dåkker....førr det e sterke ord.

Ha en velsigna helg videre.....

Monica