2009-06-26

Sol med måte

Ja, dette var liksom DEN dagen...
Hadde fri på dagen i dag, i et nyyydelig sommervær, å dro med en veninne over fjellet på"ræk".
Så kom æ hjem,surfa på nettet, å ser at en av englene er død.
"Charles angles", var liksom et must å se på på 70 tallet...
Var jo nesten så en kjente henne....
Så, kom æ hjem fra jobb nu, surfra på nyheter, å trur æ sku få sjokk
Michel Jackoson e også død!!
Nesten så det ble litt mye på en gang.
Minnes de flotte låtene han skrev, for det gjorde han virkelig, inntil sykdommen tok han. Da han begynte å bli litt merkelig, som vi vanlig mennesker mente...vi ska jo ha ei meining om alt ikke sant?
Uansett..så blir musikken hans spilt i årtider vil æ tru.
R.I.P. til dem begge to.

Men så til saken;
Det som æ sku si, va at vi må huske på å smøre oss i denne sola
Ozonlaget bi bærre tynnar og tynnar, og dermed blir sola sterkere.
Fint å bli brun, ja det e det, men ikke for en hver pris.
Unge frk sjøl, har sjøl vært operet 2 ganga førr hudkreft,.
Bærre ordet får det te å gå kaldt igjennom hele mennesket.
Æ va egenlig ikke så flink te å smør mæ som ung, da va det liksom olje førr alle pengan...
Dro te fjells, la oss i snyskavlan som va igjen, å bei steike brun.
Oppdagen tilfeldig for noen få tilbake, at æ hadde en kul/vorte på haka som æ ville ha fjerna...i vanlig hudfarge.
Dro til legen som tok en prøve, sendte den inn, å gjett kem som omtrent fikk sjokk da den planlagte fjerninga, ble litt mer alvorlig enn forespeila.
Joda..en hissig form for hudkreft var det i den vanlige kulen. Ingen synlige tegn som alle går å ser etter, var tilstede.
Operert, og telefon en uke etterpå, hvor de finner spredning så jeg må foreta en reoperasjon.
Har aldri i mitt liv vært så inderlig redd som jeg var der og da.
En milion tanker raste igjennom hodet mitt, noe jeg tror er helt naturlig etter en slik beskjed.
Heldigvis tok dem såpass mye, at de fikk alt med seg.
Men jeg gikk hver 3 mnd i over ett år til kontroll...
Kom meg nesten aldri opp igjen, psykisk, fordi jeg var nesten ikke menneske mellom hver kontroll.
I fjor oppdagedet jeg et sår som ikke ville gro, å jeg ana urå, kontaktet fastlege som tok meg på alvor, sendte meg til sykehus, som igjen kunne fortelle meg at det var kreft.
Fikk utført 2 strålebehandliger, hver på 9.8 min.
Smertefult, men nødvendig.

Så derfor mine der ute; vær flink å smøre dere slik at dere forebygger dette svineriet.
Sjøl smør jeg meg i 30 og 50 når jeg har, sitter mye med ansiktet i skyggen, da det for mitt vedkommende er det som har vært utsatt. Jeg bruker solbriller, i sterk og lite sol,, drikker mye, holder meg unna sola midt på dagen, isåfall sitter jeg kun i skyggen.

Jeg er livredd for å bli rammet på nytt, så ære være selvbrunings kremer som er flotte til oss som ikke tåler den vanlige sola sommange andre. Vi e glad i sola, som gjer oss varme, overskudd og glede, men gu hjelpe meg den kan være skummel også,

Sol dåkker med måte....og natti natt.

Monica ..som lot dette bli ett litt personlig innlegg, men veldig aktuelt...

4 kommentarer:

Stubbetufsa sa...

Takk, Monica, for at du e så åpenhjertig! Vi e einda reidd førr kreften. Mamma hadde den agressive formen for hudkreft. Æ har bestaindi tenkt på den, om æ kommer tel å få...
Og du har hadd to omganga. Æ håpe innerli at du aldri mer træng ny behaindling. Klæm fra ho Stubbetufsa!

Bitt@mi sa...

Heia!
Så flink du e å fortell oss andre om sånt du har vært gjennom. Da fikk me til å tenk på kor viktig solkrem egentlig e... Ska vær litt flinkar å gå i skyggen midt på dagen, ingen brunfarge i verden e verdt en kreftdiagnose...
Og så e du kjempeflink å oppdater bloggen ofte, å prat om små og store ting.
No ska e på kurs i 3 tima, og så har e helg:-) Uten jobb:-)
Ha en flott dag!
Klæm!

Tino sa...

Det var leit å høre hva du har vært igjennom Monica. Men så fint at du vil dele det med oss. Har hatt det samme i nær familie, og det har fått oss til å være litt mer forsiktig med solingen. Kan ikke huske vi brukte solkrem i hele tatt da jeg var barn, heldivis blir våre barn bedre beskyttet.
Ønsker deg og dine en fin helg!

Lise sa...

Takk for at du deler dette med oss. Du er tøff! Husker veldig godt sololjen, ja! *grøss* Her er det 30 på kroppen og 50 i fjeset hele sommeren (men nå er ikke sommeren så lang her da, hi hi...) Stor sommerklem til deg!